Det rommet i andre etasje som allerede var gjort i stand, forteller oss at Gud alltid går foran oss. Før vi i det hele tatt forstår at vi trenger å bli tatt imot, har Herren allerede forberedt et sted der vi kan gjenkjenne oss selv og føle oss som hans venner. Dette stedet er i bunn og grunn vårt eget hjerte: et «rom» som kan virke tomt, men som bare venter på å bli gjenkjent, fylt og tatt vare på. Påsken, som disiplene skal forberede, er i virkeligheten allerede forberedt i Jesu hjerte. Han har tenkt ut alt, ordnet alt, bestemt alt. Likevel ber han sine venner om å gjøre sin del. Dette lærer oss noe vesentlig om vårt åndelige liv: Nåden opphever ikke vår frihet, men vekker den. Guds gave tar ikke bort vårt ansvar, men gjør det fruktbart.

Altfor ofte forveksler vi forberedelser med illusjoner. Illusjoner distraherer oss; forberedelser gir oss retning. Illusjoner søker et resultat; forberedelser muliggjør et møte. Ekte kjærlighet, minner evangeliet oss om, gis før den blir gjengjeldt. Den er en gave som gis på forhånd. Den baserer seg ikke på det man får, men på det man ønsker å gi. Det er dette Jesus levde med sine disipler: Mens de ennå ikke forsto, mens én av dem var i ferd med å forråde ham og en annen skulle fornekte ham, forberedte han et fellesskapsmåltid for dem alle.

Kjære brødre og søstre, også vi er kalt til å «forberede Herrens påske». Ikke bare den liturgiske, men også den i vårt eget liv. Hver villig gest, hver uegennyttig handling, hver tilgivelse gitt på forhånd, hvert strev tålmodig båret, er en måte å forberede et sted der Gud kan ta bolig. Vi kan spørre oss selv: Hvilke rom i mitt liv må jeg rydde opp i, slik at de er klare til å ta imot Herren? Hva betyr det for meg i dag å «forberede»? Kanskje å gi avkall på et krav, å slutte å vente på at andre skal forandre seg, å ta det første skrittet. Kanskje å lytte mer, handle mindre eller lære å stole på det som allerede er forberedt.

Hvis vi tar imot innbydelsen til å forberede rom for fellesskap med Gud og med hverandre, vil vi oppdage at vi er omgitt av tegn, møter og ord som peker mot det rommet – romslig og allerede forberedt – der mysteriet om en uendelig kjærlighet, som bærer oss og alltid går foran oss, feires uten opphør. Må Herren gi oss nåde til å være ydmyke forberedere av hans nærvær. Og må den rolige tilliten også vokse i oss gjennom denne daglige villigheten, slik at vi kan møte alt med et fritt hjerte. For der kjærligheten er forberedt, kan livet virkelig blomstre.